GPS/POI: 59.8309,6.8227
GPS/UTM: 42338E, 6660881N
Avreisested:

Røldal stavkyrkje

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

03.06.2017 - 13.08.2017
09.30 - 18.30


KONTAKTINFORMASJON

  • Guidetelefon
  • Tlf: 48109284
  • E-post: margjor@online.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Stavkirken er åpen daglig i sommersesongen


Røldal stavkyrkje ligg i Røldal sokn i Hardanger og Voss prosti. Ho er bygd i tre og blei oppførd i 1250. Kyrkja har langplan . Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent.

Røldal stavkyrkje er bygd ein gong mellom 1200 og 1300. Kyrkja, som har gjennomgått fleire endringar og restaureringar, har i dag brunmåla vestlandspanel, ein kraftig takryttar, smårutete vindauge og skifertak. Eit enkelt rektangulært skip og eit mindre kvadratisk kor utgjer kjernen i den opphavlege stavkyrkja.

Interiøret er prega av 1600-talet. Under restaureringa på byrjinga av 1900-talet vart dekoren oppmåla på grunnlag av målingsrestar frå 1630. Rundt kyrkjerommet er det måla draperi som illuderar brystningar, og veggane og himlinga er rikt dekorerte med bladornamentikk med stor fargerikdom. Altertavla, kyrkjebenkane og preikestolen er barokke. Altertavla, med bibelske motiv i midtpartiet og katekismetekster i sidefelta, er laga i 1627 av Gottfried Hendtzschel, som laga kyrkjeinventar til fleire kyrkjer i Rogaland.

Den enkle døypefonten i kleberstein er frå 1200-talet. Over koropninga heng eit stort triumfkrusifiks frå rundt 1250, som vart rekna for å være undergjerande. Kvar Sankthansaftan valfarta folk til kyrkja for å be om lækjebot. Dette fortsette heilt til 1800-talet, då prosten sette ein stoppar for praksisen. Fleire av middelaldergjenstandane frå kyrkja finst i dag på musea.

Kjelder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.