GPS/POI: 59.2883,9.7116
GPS/UTM: 198916E, 6584112N
Avreisested:

Siljan kirke

KONTAKTINFORMASJON

  • Ruth Elisabeth Lien Myrvang
  • Tlf: 94052295
  • E-post: kirkevergen@siljan.kirken.no


Siljan kirke ligger i Siljan sokn i Skien prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har langplan og 180 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Siljan kirke

Siljan kirke er en langkirke i mur og tre. Den opprinnelige steinkirken, som ble viet til St. Mikael, ble bygd mellom 1150 og 1250, med rektangulært skip, og tilnærmet kvadratisk, rett avsluttet kor. I 1838 ble den vestre delen av skipet revet, og deretter forlenget med en tømret og panelt del. I 1903 ble klokketårnet i vest oppført.

I 1946 ble det avdekket kalkmalerier i koret. Dekoren på veggene mot nord og vest er fra middelalderen og består av enkel innramming av dør og vindu og bilder av skip. På østveggen er det barokk dekor. Restaureringen ble utført av konservator Gerhard Gotaas. Den timeglassformete døpefonten i tre er fra middelalderen.

Kirkeskipet ble restaurert på slutten av 1960-tallet. Da ble trepanelet fjernet fra korveggen, og det nygotiske alterpartiet fjernet. Bildet av Oppstandelsen på nordveggen i skipet kommer fra altertavlen som ble fjernet. Den øvrige innredningen fra 1865 i vestre del av kirkeskipet ble beholdt. Et enkelt alterbord står nå foran den smale koråpningen, og over korbuen henger et middelaldersk krusifiks, som ble restaurert og fikk nytt trekors. På veggen mot koret henger et bildeteppe laget av Else Marie Jacobsen i 1980. Motivet er Den gode hyrde.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000
Fortidsminneforeningens årbok, 1946
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
www.kirken.siljan.no. Lest 01.12.11


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.