GPS/POI: 59.2105,9.6061
GPS/UTM: 192217E, 6575948N
Avreisested:

Skien kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

20.06.2016 - 24.06.2016
11 00 - 14 30

25.06.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

27.06.2016 - 01.07.2016
11 00 - 14 30

02.07.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

04.07.2016 - 08.07.2016
11 00 - 14 30

09.07.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

11.07.2016 - 15.07.2016
11 00 - 14 30

16.07.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

18.07.2016 - 22.07.2016
11 00 - 14 30

23.07.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

25.07.2016 - 29.07.2016
11 00 - 14 30

30.07.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

29.08.2016 - 29.07.2016
11 00 - 14 30

30.07.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00

01.08.2016 - 05.08.2016
11 00 - 14 30

06.08.2016 - 13.12.1901
11 00 - 14 00


KONTAKTINFORMASJON

  • Mona Skifjeld
  • Tlf: 35581149
  • E-post: annemona.skifjeld@skien.kommune.no
  • Guide
  • Tlf: 35581149

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Omvisning for grupper:
Ring 35 58 11 49


Skien kirke ligger i Skien sokn i Skien prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1894. Kirken har langplan og 1047 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Hagbarth Schytte-Berg.


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.